Onkel Tuka med venner hyller Woody Guthrie (100 år)

Det er vanskelig å tenke seg noen som med større selvfølgelighet kunne påta seg jobben med å gi den viktigste folkemusikeren i det siste århundret, amerikanske Woodrow Wilson Guthrie, kjent som Woody Guthrie, en norsk hyllest, enn haldenensemblet Onkel Tuka.

Ikke bare spilte Onkel Tuka en Woody-sang, en gjendiktning av «Jackhammer John», «Stenhogger John», på sin aller første konsert i 1995, Onkel Tukas Håkon Ohlgren er ganske sikkert den norske låtskriveren som har studert Woodys liv og virke mest inngående.

Onkel Tuka har tatt med seg en gjeng kolleger, norske sangere som deler haldensernes interesse for Woody, i Geir Sundstøls Studio Intim på Sankthanshaugen i Oslo og spilt inn tretten sanger, med en metode som ikke avviker mye fra slik Woodys originale innspillinger ble utført. På trygg avstand fra autotune, med gamle mikrofoner og gamle instrumenter, festet til tape der det passet seg, på kjøkkenet, i trappa og i et nærliggende parkeringshus.
Resultatet er antitesen til den generiske og søvndyssende muzaken som utgir seg for popmusikk i det herrens år 2012.

– Jeg har spilt «Sang til Woody» i førti år, endelig låter den som jeg vil at den skal låte, slår Kåre Virud fast om teksten som Jan Erik Vold skrev til Dylan-antologien ”Damer i Regn”.

Bob Dylan, som seksti år etter at han oppsøkte Woody Guthrie på sykehuset han bodde på det siste tiåret av sitt liv, lager fortsatt plater inspirert av og målt opp mot Woody. Han har strengt tatt ikke hatt noe valg, etter at Woody på sekstitallet felte følgende dom over sin disippel; «Han skriver vel ikke de beste tekstene, men han har en fantastisk stemme.»

Da Onkel Tuka tidligere i år mottok en Spellemanpris i country-klassen for sitt tredje album i Gud-Død-Kjærlighet-trilogien Hvit Honning, kvitterte Håkon Ohlgren med følgende erklæring; «Vi begynte med rock og jobbet oss oppover til country!»

Woody Guthrie ble født i Okemah, Oklahoma 14. juli 1912 og han døde av den arvelige sykdommen Huntingtons disease 3. oktober 1967. På tross av at han bare rakk å bli 55, hadde han skrevet tusenvis av tekster, flere bøker og malt og tegnet massevis av illustrasjoner.
Woody opptrådte ofte med sloganen «This Machine kills fascists» på gitaren sin, og han krysset USA en rekke ganger, som haiker og blindpassasjer på godstog, han sang for flyktninger og fagforeninger, under demonstrasjoner, på radiosendinger og i konsertsaler. I 1940 skrev han sangen «This Land is your Land», som en reaksjon på den da allestedsnærværende «God bless America» (Irving Berlin). En sang som nyter statusen som USAs uoffisielle nasjonalsang, nylig beæret med en egen bok, This Land is your Land- Woody Guthrie and the Journey of an American Folk Song (Robert Santelli).

Woody Guthrie har sagt følgende: «Jeg er her for å synge sanger som vil bevise for deg at dette er din verden. Om denne verdenen har truffet deg på en hard måte og slått beina under deg et dusin ganger, så spiller det ingen rolle hvilken farge du har, hvilken størrelse du er eller hvordan du er bygget, jeg er her for å synge sangene som gjør deg stolt av deg selv…»

På Woodys Verden synger Onkel Tuka, Håkon og Omar Østli, Henning Kvitnes, Paal Flaata, Line Horntvedt & Bjørn Holm, Ronald Prang, Kåre Virud, Hege Brynildsen og Martin Hagfors sanger som gjør både Woody og deg som lytter stolt. Finere hundreårspresang er det ikke mulig å gi eller få.